REDD og norsk klimakolonialisme i Tanzania

Finansiering av internasjonalt skogvern som klimatiltak (REDD) har det siste ti？ret spilt en viktig rolle i Norges internasjonale profilering. Dette er et tiltak det i Norge har v？rt tverrpolitisk enighet om, og som frivillige organisasjoner, media og forskere har st？ttet, i kontrast til en betydelig internasjonal kritikk. REDD passer godt til idéen om ？internasjonal kostnadseffektivitet？, som har utgjort det klimapolitiske hovedprinsippet for norske regjeringer siden slutten av 1980-tallet. I Tanzania finansierte Norge ni pilotprosjekter innen REDD i 3-5 ？r fra 2010. Under og etter prosjektperioden har vi fulgt et av disse prosjektene som har blitt fremhevet av norske myndigheter som spesielt vellykket. Det var s？rlig prosjektets jordbrukskomponent, som skulle kompensere for tapt tilgang til skog, som stadig har blitt presentert som en suksess. Vi viser at prosjektet i stedet har medf？rt omfattende negative konsekvenser for folk i landsbyene rundt den vernede skogen. Slik er dette et eksempel p？ at et rikt land i det globale Nord bruker sin ？konomiske makt til ？ innf？re skogvern som klimatiltak i S？r som ekskluderer folk som har brukt skogen i generasjoner. P？ den ene siden tjener Norge p？ dette vernet, f？rst i form av internasjonal profilering, dernest finansielt dersom skogvern skulle bli en del av et internasjonalt karbonmarked slik Norge har ivret for. Samtidig skyves kostnadene over p？ folk lokalt, og vi ser derfor dette prosjektet og den norske REDD-satsingen i Tanzania som en form for klimakolonialisme