Hva betyr de enkelte d ds rsaksgrupper for utdanningsforskjellene i d delighet?

Artikkelen analyserer utdanningsforskjellene i d delighet og unders ker hvilke d ds rsaksgrupper som s rlig bidrar til de sosio konomiske helseforskjellene. Data kommer fra Statistisk sentralbyr s database FD-Trygd. Analyseutvalget best r av praktisk talt alle bosatte i Norge i 1993 alder 25-66 r (N = 2,2 millioner). Data har informasjon om utdanning og d dsfall/d ds rsaker 1994-2003 og ble analysert med logistisk regresjon (utfallsvariabel d d/ikke-d d 1994-2003 alle rsaker samlet og 18 d ds rsaksgrupper, aldersjustert). Beregninger av hvor mange d dsfall som kunne v re unng tt om d dsrisiko for alle hadde v rt lik den faktiske risiko for h yere universitetsutdanning er foretatt. Analysene viste at oddsratioer (OR) for d dsfall, alle rsaker, kte systematisk med synkende utdanningsniv . Utdanningsforskjellene var spesielt store for stoffmisbruksrelaterte d dsfall og over gjennomsnittet for alkoholrelaterte d dsfall, lungekreft, kroniske lungelidelser. Variasjonene med utdanning var ogs s rlig store for ischemisk hjertesykdom blant kvinnene. De fleste kreftformene unntatt lungekreft viste forholdsvis sm utdanningsforskjeller. Blant kvinnene var det ingen utdanningsulikhet for tykk/endetarmskreft, brystkreft, selvmord og trafikkulykker. Om d dsrisikoen i alle utdanningsgrupper hadde v rt lik risikoen blant dem med h yere universitetsutdanning ville 43 000 av de 104 000 d dsfallene som faktisk fant sted 1994-2003 v rt unng tt. D dsfall i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom sto for n r 60% av de ”ekstra” d dsfallene for begge kj nn. Store helsegevinster vil oppn s om utdanningsforskjellene i d delighet reduseres. En minsking av ulikhetene i d delighet i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom ville ha s rlig betydning for redusere de samlete utdanningsforskjellene i d delighet.