|
FORMakademisk 2011
Baseskoledebatten i media – hvem mener hva og hvorfor? Baseskoledebatten i media – hvem mener hva og hvorfor?Keywords: baseskoler , tradisjonelle skoler , skoleanlegg , pne l sninger , klasserom , kritisk diskursanalyse , holdningsforskjeller , elevvekst , l ringsstiler Abstract: Denne artikkelen gir en diskursanalyse av et strategisk utvalg av 50 ytringer fra nett-mediatekster, som alle er knyttet til diskursen rundt utformingen av skoleanlegg - den s kalte ”baseskoledebatten”. Denne analysen viser at det i all hovedsak er skoleeiere og skoleledere som fremmer argumenter for baseskoler, mens l rere, foreldre og forskere i hovedsak st r fram med st tte til den tradisjonelle skolen i mediebildet. Analysen viser ogs at den offentlige diskursen rundt baseskoler har en svak eksplisitt relasjon til forskning, spesielt gjelder dette argumentasjonen for baseskoler. Gjennom studere dialektikken mellom diskursiv og sosiokulturell praksis kan det fremmes argumenter for at utbygging av baseskoler kan skyldes strukturelle strategier for drive administrasjon av skoler enklere og billigere og for endre l rerrollen i retning av en stadig mer individualisert oppl ring av elevene. Denne artikkelen gir en diskursanalyse av et strategisk utvalg av 50 ytringer fra nett-mediatekster, som alle er knyttet til diskursen rundt utformingen av skoleanlegg - den s kalte ”baseskoledebatten”. Denne analysen viser at det i all hovedsak er skoleeiere og skoleledere som fremmer argumenter for baseskoler, mens l rere, foreldre og forskere i hovedsak st r fram med st tte til den tradisjonelle skolen i mediebildet. Analysen viser ogs at den offentlige diskursen rundt baseskoler har en svak eksplisitt relasjon til forskning, spesielt gjelder dette argumentasjonen for baseskoler. Gjennom studere dialektikken mellom diskursiv og sosiokulturell praksis kan det fremmes argumenter for at utbygging av baseskoler kan skyldes strukturelle strategier for drive administrasjon av skoler enklere og billigere og for endre l rerrollen i retning av en stadig mer individualisert oppl ring av elevene.
|