oalib

Publish in OALib Journal

ISSN: 2333-9721

APC: Only $99

Submit

Any time

2017 ( 1 )

2016 ( 2 )

2015 ( 44 )

2014 ( 58 )

Custom range...

Search Results: 1 - 10 of 974 matches for " Petter Kristensen "
All listed articles are free for downloading (OA Articles)
Page 1 /974
Display every page Item
Medisinsk f dselsregister som utgangspunkt for livsl psstudier
Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2007,
Abstract: Health and functional capacity in adult age are founded on experiences during the whole life course. The Medical Birth Registry of Norway (MBRN) is the natural starting-point for population based life course epidemiology in Norway. In this outline, examples of life course studies are provided, combining data from MBRN and other sources. Such linkage is possible in Norway, due to the registers’ use of the unique national identification number assigned to all national residents. MBRN has several advantages. First, it is feasible to establish complete cohorts of all who were born in Norway since 1967. Second, the MBRN contains a multitude of data of interest. Third, the establishment of sibship files is possible in MBRN. MBRN contains births from 1967 onwards, and 40 years of follow up is in principle possible to-day.
Medisinsk f dselsregister som utgangspunkt for livsl psstudier
Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Grunnlaget for helse og funksjon i voksen alder legges gjennom hele livsl pet. Medisinsk f dselsregister (MFR) er det naturlige utgangspunktet for populasjonsbaserte livsl psstudier i Norge. I denne oversikten gis eksempler p studier hvor MFR-data er koblet mot andre datakilder med oppf lging opp til ung voksen alder. Styrken til MFR ligger p flere omr der. For det f rste er det mulig etablere kohorter av alle som er f dt i Norge siden 1967. For det andre har MFR rikholdige data av nytte i livsl psstudier. For det tredje gir MFR mulighet for etablere s skenkohorter, noe som kan vise seg v re av stor verdi i denne typen studier. I prinsippet kan f dte i MFR f lges gjennom 40 r i dag (2007).
Arbeidsmedisinsk epidemiologi i st peskjeen
Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: --
Kj nnsforskjeller og sosiale ulikheter i sykefrav r 2000-03 blant f dte i Norge, 1967-76
Petter Kristensen,Tor Bjerkedal
Norsk Epidemiologi , 2010,
Abstract: Bakgrunn: Hensikten med studien var estimere kj nnsforskjeller og sosiale gradienter i sykefrav r med varighet over 16 dager blant unge norske kvinner og menn. Materiale og metode: Ved hjelp av registerkobling etablerte vi en populasjonsbasert kohort av alle 263 605 kvinner og 286 227 menn som var f dt i Norge 1967-76, som bodde i riket 1. januar 2000 og som hadde registrert sysselsetting under oppf lging 2000-03 (alder 23-36 r). I oppf lgingsperioden ble sykefrav ret registrert i Rikstrygdeverkets (n Arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV) register, og sysselsettingsdata ble innhentet i FDTrygd. Antall frav r per 100 sysselsettings r og antall frav rsdager per sysselsettings r ble estimert, i tillegg til fire rs risiko for frav r og diagnosespesifikt frav r. Assosiasjoner med kj nn og eget og foreldres utdanningsniv (innhentet i SSBs utdanningsregister) ble estimert i multivariate regresjonsmodeller. Analysene ble utf rt i subgrupper av barnl se, foreldre og vordende foreldre. Resultater: Totalt ble 390 664 frav r registrert som i varighet utgjorde mer enn 90 000 r. Det var en sterk kvinneovervekt i sykefrav r, spesielt under graviditet. Graviditet kunne forklare omtrent en tredel av kj nnsforskjellen. Justert hasardratio for kvinner med menn som referanse var 2,78 (95% konfidensintervall 2,71-2,85) for barnl se, 2,01 (1,94-2,08) for sm barnsforeldre og 18,02 (17,03-19,08) for vordende foreldre. Det var en sterk og konsistent gradient med kende frav r for lavere eget utdanningsniv , spesielt for muskel- og skjelettfrav r utenom graviditet. Det var en svakere men konsistent gradient etter foreldres utdanningsniv , ogs denne var sterkest for muskel- og skjelettfrav r utenom graviditet. Utdanningsgradientene var n rmest frav rende for frav r under graviditet. Konklusjon: Det ble funnet en markant kj nnsforskjell i sykefrav r 2000-03 i en ung voksen befolkning som bare delvis kunne forklares av frav r under graviditet, og som ikke kunne forklares av utdanningsniv , n ringsgruppe, familietype, arbeidstid eller inntekt. Sosiale ulikheter i frav r vurdert etter eget og foreldres utdanningsniv var sterkest for muskel- og skjelettsykdom utenom graviditet. Kristensen P, Bjerkedal T. Gender differences and social gradients in sickness absence 2000-03 among Norwegians born 1967-76. Nor J Epidemiol 2009; 19 (2): 179-191. ENGLISH SUMMARY Background: The study aim was to estimate gender differences and social gradients in long-term (>16 days) sickness absence among young Norwegians. Material and methods: All live born in Norway, 1967-1976, were identified
Levendef dte i Norge 1967-76 med diagnosen Down syndrom – en registerstudie,
Tor Bjerkedal,Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2007,
Abstract: The purpose of the present study was to investigate reliability and validity of the diagnoses of Down syndrome in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). In addition we wanted to perform a follow-up of persons who most likely had Down syndrome with respect to survival, education, participation in the labor force and income. The material comprises all live born registered in MBRN during the years 1967-76, a total of 626 928 infants. Diagnoses of Down syndrome in MBRN (N=593) were collated with diagnoses in the benefit registries of the National Insurance Administration (NAV) (N=574). Additional information for the follow-up was provided by matching with a number of national registries: Central Population Register (survival, immigration), Education register of Statistics Norway, NAV’s Register of annual income and Norwegian Armed Forces personnel data base (conscription, military service). Using two sources of the diagnoses of Down syndrome still left considerable uncertainty in estimating the prevalence of the condition. About 72 per cent of the cases were registered in MBRN. In the follow-up Down syndrome cases were found to have an especially high mortality during the first years of life. Their educational achievement was less. Even with especially adapted education, which most of the Down syndrome cases had received, they failed to become economically active to any appreciable extent. Most of them received disability pension before they were 30 years. The few who did not are interesting and their situation should be further explored.
Levendef dte i Norge 1967-76 med diagnosen Down syndrom – en registerstudie
Tor Bjerkedal,Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Diagnoser av Down syndrom registrert i Medisinsk f dselsregister (MFR) er sammenholdt med diagnoser registrert i st nadsregistrene i Ny arbeids- og velferdsetat (NAV), tidligere Rikstrygdeverket for alle levendef dte i rene 1967-76, i alt 629 928. Form let med studien har v rt vurdere hvor ofte diagnosen Down syndrom registreres i MFR i forhold til forekomsten av tilstanden og validiteten av diagnosene, og f lge opp sannsynlige tilfeller av Down syndrom til ung voksen alder i forhold til overlevelse, utdanning, arbeidsaktivitet, uf repensjonering og familiedannelse. Oppf lgingen er muliggjort ved registerkoblinger, godkjent av Datatilsynet og utf rt av Statistisk sentralbyr . Totalt var diagnosen Down syndrom registrert i 784 tilfeller, 1,25 per 1000 levendef dte, noe h yere for gutter, 1,31, enn for piker 1,19. Falske positive i MFR utgjorde 4,9 prosent mens falske negative er ansl tt til 27,8 prosent. Det vil si at 72,2 prosent av Down syndrom tilfellene blir diagnostisert ved f dsel og registrert i MFR. Dette anslag er beheftet med atskillig usikkerhet. Usikkerheten skyldes omfanget av fosterindisert abort, uensartet diagnostikk, varierende meldefrekvens og mangelfull registrering. redusere usikkerheten ville kreve systematisk tilgang til relevante helseregistre og at helsevesenets samlede kunnskap om personer med definerte lidelser kan innhentes l pende. Personvern, slik dette forst es og praktiseres i dag, vil sannsynligvis hindre en slik l sning. En systematisk oppf lging er imidlertid viktig for velferden for utsatte grupper i v rt samfunn. I foreliggende unders kelse kan det dokumenteres at personer med Down syndrom ikke oppn r den arbeidsaktivitet som utdanningen de har gjennomf rt skulle tilsi. At noen f tilfeller ikke synes v re uf repensjonert f r 30- rs alderen kan ogs v re et interessant funn. En avklaring p dette forhold kunne gi nyttig informasjon for velferdsarbeidet for personer med Down syndrom. The purpose of the present study was to investigate reliability and validity of the diagnoses of Down syndrome in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). In addition we wanted to perform a follow-up of persons who most likely had Down syndrome with respect to survival, education, participation in the labor force and income. The material comprises all live born registered in MBRN during the years 1967-76, a total of 626 928 infants. Diagnoses of Down syndrome in MBRN (N=593) were collated with diagnoses in the benefit registries of the National Insurance Administration (NAV) (N=574). Additional information for the follow-up was
F dsler i f rti r
Rolv T. Lie,Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: F dsel er et grunnleggende positivt uttrykk for livskraft og ny begynnelse. I v rt spr k brukes f dsel som synonym for tilblivelse i mange sammenhenger. Men uttrykket f lges ofte av en liten skygge av smerte eller belastning. Dette nummeret markerer at Medisinsk f dselsregister har registrert alle f dsler i Norge i f rti r og hva dette har avf dt av viktig forskning og kunnskap. Nummeret markerer ogs at Lorentz Irgens g r av som mange rig leder ved registeret
Multiple pregnancies among women engaged in agriculture in Norway
Petter Kristensen,Lorentz M. Irgens
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Background. Methods. Results. !30 years, and were more likely to undergo in vitro fertilization (IVF). Combined grain farming and seaso nal late blight warnings did not influence the prevalence of DZ pregnancies. Unexpectedly, the same climate variable, in combination with horticulture, was negatively associated with DZ pregnancies (PR 0.3; 95% confidence interval 0.1–0.7). Conclusion. Active Norwegian farmers seem to have a somewhat higher natural occurrence of DZ pregnancies than mothers in non-farming sectors of the agricultural population. After the late 1970s this situation was reversed, mainly because the latter group consisted of more older first-time mothers, and probably with a higher need of assisted fertility treatment. Interpretations are difficult concerning the inverse relation between DZ pregnancy and climatic conditions in horticulture.We identified 2,131 (11.2 per 1,000) multiple pregnancies, 1,322 (6.9) were classified as DZ. The prevalence of DZ pregnancies was declining until the late 1970s, and increased thereafter. The agricultural population of Norway
F dsler i 40 r
Rolv T. Lie,Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2007,
Abstract: F dsel er et grunnleggende positivt uttrykk for livskraft og ny begynnelse. I v rt spr k brukes f dsel som synonym for tilblivelse i mange sammenhenger. Men uttrykket f lges ofte av en liten skygge av smerte eller belastning. Dette nummeret markerer at Medisinsk f dselsregister har registrert alle f dsler i Norge i f rti r og hva dette har avf dt av viktig forskning og kunnskap. Nummeret markerer ogs at Lorentz Irgens g r av som mange rig leder ved registeret.
Er prenatale eller postnatale forhold viktigst for voksen helse? Eksemplet forh yet blodtrykk
Hans Magne Gravseth,Petter Kristensen,Rannveig Nordhagen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Artikkelen tar utgangspunkt i to forskjellige forklaringsmodeller for voksen sykdom: programmering og livsl pstiln rming. Programmering inneb rer en p virkning i en tidlig kritisk fase som resulterer i en varig skade, mens en livsl pstiln rming er studien av langsiktige effekter av p virkninger gjennom alle livsfaser. Disse to m tene forklare voksen sykdom p blir demonstrert ved bruke eksemplet forh yet blodtrykk. Vi oppsummerer funn i nyere studier som belyser hvordan determinanter i ulike livsfaser, s rlig i de f rste leve r, kan p virke senere blodtrykk. Man finner gjennomg ende en svak invers sammenheng mellom f dselsvekt og senere blodtrykk, og det er vist en svak gunstig effekt p blodtrykket av bli brystern rt. Tidlig innhentingsvekst er hovedsakelig vist ha en uheldig virkning p senere blodtrykk; det kan imidlertid v re fordelaktig i utviklingsland. BMI er sterkt assosiert med blodtrykk hos b de voksne og barn. Enkelte har ogs funnet en interaksjon mellom f dselsvekt og voksen BMI, med sterkest invers sammenheng mellom f dselsvekst og senere blodtrykk hos de med en h y voksen BMI. Siden b de blodtrykk og BMI sporer fra barndom til voksen alder, er tidlig forebygging viktig. Blant voksne er det tendens til en sosial gradient i blodtrykket, i hovedsak mediert gjennom tradisjonelle risikofaktorer. Ensidig fokusering p s vel programmering som p voksenlivets risikofaktorer har ofte begrenset forklaringsverdi. I en livsl pstiln rming, som har kommet som en respons p dette, tar man hensyn til b de programmering, livsstilsfaktorer og sosiale forhold. The paper describes two different explanation models for adult disease: programming and the life course approach. In programming, there is a stimulus or insult at an early critical period of development that has lasting significance, whereas a life course approach is the study of long-term effects of exposures during all stages of life. These two ways of explaining adult disease are demonstrated by using elevated blood pressure as an example. We summarize findings in newer studies on how determinants in different stages of life, especially during the earliest years, may influence later blood pressure. In general, a weak inverse association between birth weight and later blood pressure is found. Breast-feeding is shown to have a weak favourable effect on blood pressure. Early catch-up growth is generally seen having an adverse effect on later blood pressure; it could have some benefits in developing countries, however. BMI is at all ages strongly associated with blood pressure. An interaction
Page 1 /974
Display every page Item


Home
Copyright © 2008-2017 Open Access Library. All rights reserved.