oalib

Publish in OALib Journal

ISSN: 2333-9721

APC: Only $99

Submit

Search Results: 1 - 10 of 13 matches for " kvalitativ forskning "
All listed articles are free for downloading (OA Articles)
Page 1 /13
Display every page Item
Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode - med fokus p p r rende som informanter
Trude Fl?ystad Eines,Ingela Thylen
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning , 2012,
Abstract: Hensikten med denne artikkelen er belyse de metodologiske og praktiske utfordringene forskere vil kunne m te i prosessen n r fokusgruppeintervju skal planlegges, gjennomf res og analyseres. Artikkelen omhandler egne erfaringer med p r rende som informanter, hvor metoden har mange fordeler. Likevel vil forskeren m te noen utfordringer n r fokusgruppeintervju velges som forskningsmetode. Det er derfor viktig fokusere p kompleksiteten i forskningsprosessen for f et kvalitativt godt datamateriale. Ulike metodiske aspekt som troverdighet, p litelighet, samstemmighet og overf rbarhet vil bli diskutert i tillegg til diskusjon omkring interaksjonen i gruppene og mellom forskeren og deltakerne i fokusgruppene.
Opplevelse av brukermedvirkning i sykehus
Bente Bj?rsland,Bodil Wilde-Larsson,Kari Kvigne
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning , 2012,
Abstract: Hensikt: f kt kunnskap om hvordan pasienter innlagt i sykehus p grunn av forverring av KOLS har erfart medvirke i helsehjelpen. N r pasienter f r n dvendig kunnskap om sin sykdom bidrar det til medvirkning. Det foreligger lite kunnskap om brukermedvirkning fra norske sykehusavdelinger, og hvordan og ved hvilke anledninger pasientene skal kunne medvirke. Metode: Studien har en kvalitativ, beskrivende design. Kvalitativt forskningsintervju ble benyttet som datasamlingsmetode. Analysen er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Informantene erfarte medvirkning n r de var tydelige p egne behov og bevisst egen kunnskap, mens de opplevde at pustebesv r, manglende krefter og lav tiltro til egen erfaring hemmet medvirkning. Pasientene opplevde at sykepleierne fremmet deres medvirkning ved vise omsorg og forst else, ved at de var kjent for pasienten og hadde tid. Travelhet og mangel p respekt ble erfart som et hinder for medvirkning. Konklusjon: Informantenes opplevelse av medvirkning hang sammen med faktorer b de hos dem selv og hos sykepleier. Pasientene b r utfordres til v re aktive og ha tiltro til egen kunnskap, og sykepleierne b r bli mer lyttende. B de pasientrollen og hjelperollen m endres slik at sykepleier og pasient blir mer likeverdige partnere.
Barrierer for ibrugtagning af videooptaget universitetsundervisning
Pernille Rattleff,Leif Glud Holm
L?ring og Medier , 2009,
Abstract: Danmarks P dagogiske Universitetsskole ved Aarhus Universitet har siden 2006 eksperimenteret med systematisk videooptagelse og -streamning af undervisning p udvalgte kandidat- og masteruddannelser. De studerende er begejstrede for denne praksis og de muligheder, dette giver de studerende for at underst tte deres l ring. Men selvom de studerende har vist sig at bruge den videostreamede undervisning p en endog s rdeles hensigtsm ssig m de, har der, b de blandt studerende og is r blandt underviserne, v ret modstand mod dels overhovedet at optage, dels at g re optagelserne af undervisningen offentligt tilg ngelige for studerende og andre interesserede. Der kan s ledes iagttages nogle barrierer i forhold til ibrugtagning af videooptaget undervisning p universitetsniveau, idet underviserne for en umiddelbar betragtning tilsyneladende for det f rste har nogle forbehold af psykologisk, for det andet af juridisk karakter og for det tredje af organisatorisk art. Et af de centrale sp rgsm l i denne forbindelse synes s ledes at v re, om optagelse af undervisning muligg r en ledelsesm ssig evaluering af den enkelte undervisers undervisningspraksis. Et andet centralt sp rgsm l er tilsyneladende, om optagelse af undervisningen, der muligg r genbrug, g r underviserne overfl dige. Forfatterne til denne artikel er imidlertid af den opfattelse, at undervisernes modstand f lger af en anden, og mere grundl ggende, diskrepans, nemlig diskrepansen mellem det at forske og det at undervise. Efter en indledende begrebsafklaring, pr senterer forfatterne i denne artikel erfaringerne med tilbud af videostreamet og podcastet universitetsundervisning til studerende p Danmarks P dagogiske Universitetsskole med henblik p en diskussion af de potentialer og is r de barrierer, der kan iagttages i forhold til en mere systematisk, large-scale brug af castet universitetsundervisning. I forl ngelse heraf formulerer forfatterne desuden en mulig forklaring p undervisernes modstand mod at lade deres undervisning optage og offentligg re.
1) Stress hos tamrein 2) Arbeidsgruppe om forskning
Sven Skjenneberg (ed.)
Rangifer , 1985,
Abstract: 1) NOR har adoptert et opprinnelig svensk prosjekt for klarlegge i hvilken grad moderne reindriftsteknologi kan tenkes p virke reinen slik at det utvikles symptomer p stress. Det er s rlig to forhold som har gjort NOR interessert i et slikt prosjekt, nemlig stressforandringers innvirkning p kj ttkvalitet samt i hvilken grad stressp virkninger kan medf re langtidseffekter som har innvirkning p dyrenes overlevelsesevne under vanskelige vinterforhold, alts p reintapenes st rrelse. Begge disse to momenter har direkte innvirkning p reinn ringens konomi. 2) Forskning, veiledning og utdanning i reindriften i Norge. Den arbeidsgruppe som det norske Landbruksdepartementet den 30. august 1983 oppnevnte for utrede ovennevnte tema, avga 14. mai 1985 sin betenkning. Denne skisserer gruppens forslag til langtidsplan.
F llesskab eller individualitet - om forskning, undervisning og samarbejde i et interdisciplin rt universitetsmilj
Anne Jensen,Rie Troelsen,Lilli Zeuner
Dansk Universitetspaedagogisk Tidsskrift , 2012,
Abstract: Der er en tiltagende satsning p interdisciplin re undervisningsformer i forskellige dele af det danske uddannelsessystem. I de gymnasiale uddannelser blev der med 2005-reformen indf rt obligatorisk fagsamspil i undervisningen, og p universiteterne indf res der i stigende grad interdisciplin re studier, hvor flere fag indg r i det samme studieforl b. Denne udvikling rejser sp rgsm let om, hvad der er konsekvenserne af den interdisciplin re t nkning i forskning og i undervisning. I denne artikel pr senterer vi en mindre unders gelse af, hvordan det videnskabelige personale (VIP) p et universitetsinstitut oplever, at interdisciplinaritet kommer til udtryk i forskning, undervisning og samarbejde. Interdisciplinariteten opleves forskelligt afh ngigt af sociale relationer, dvs. om man som VIP’er arbejder alene med at samment nke flere discipliner, eller om man arbejder sammen med andre om at samment nke flere discipliner. Interdisciplinarity receives increased attention in different parts of the Danish educational system. At the upper secondary level, compulsory, multi-subject coursework was introduced by the reform of 2005, and universities offer interdisciplinary course programs to a higher extent. This development raises the question of how the notion of interdisciplinarity is realized in teaching and in research. In this article a pilot study on how university faculty view interdisciplinarity in teaching, research and cooperation is presented. Interdisciplinarity is viewed differently depending on social relations, that is whether you work alone or together with others in merging several disciplines.
Elementer af en f lles designfaglig videnskabsteori Elementer af en f lles designfaglig videnskabsteori
Per Galle
FORMakademisk , 2010,
Abstract: I tilknytning til designfagenes uddannelser (til arkitekt, ingeni r eller designer) kombineres forskning og design p nye m der til, hvad man under ét kan kalde designforskning. Designforskningen er endnu ganske ung, og designfagene savner derfor en videnskabsteori, der tager hensyn til deres egenart og bidrager til deres selvforst else, men som samtidig sikrer en fast forbindelse til forskning i almindelighed. I artiklen udvikles gennem en filosofisk orienteret begrebsanalyse et system af grundbegreber som elementer til en s dan designfaglig videnskabsteori. Begreberne design, forskning og designforskning analyseres, afklares og samordnes i relation til begreber som viden, teori og praksis. Det er samtidig hensigten at foresl en pr cis, men intuitiv f lles terminologi, der kan fremme forst else og kommunikation p tv rs af designfagene, og som de hver is r kan bygge videre p til egne form l. I tilknytning til designfagenes uddannelser til arkitekt, ingeni r eller designer, kombineres forskning og design p nye m der til, hvad man under ét kan kalde designforskning. Designforskningen er endnu ganske ung, og designfagene savner derfor en videnskabsteori, der tager hensyn til deres egenart og bidrager til deres selvforst else, men som samtidig sikrer en fast forbindelse til forskning i almindelighed. I artiklen udvikles gennem en filosofisk orienteret begrebsanalyse et system af grundbegreber som elementer til en s dan designfaglig videnskabsteori. Begreberne design, forskning og designforskning analyseres, afklares og samordnes i relation til begreber som viden, teori og praksis. Det er samtidig hensigten at foresl en pr cis, men intuitiv f lles terminologi, der kan fremme forst else og kommunikation p tv rs af designfagene, og som de hver is r kan bygge videre p til egne form l.
KOVIKO – et nyt bud p "undervisningsbaseret forskning" i et tv rfagligt digitalt l rings- og forskningsf llesskab?
Anders Blok,Martin Skrydstrup,Ayo Wahlberg
Dansk Universitetspaedagogisk Tidsskrift , 2012,
Abstract: Med stigende fokus p get tv rfaglighed og digitalisering i undervisningen p K benhavns Universitet unders ger vi i denne artikel hvilke betingelser, der skal til, for at tv rfaglighed og digitalisering rent faktisk kan oms ttes til l ringsudbytte? Det g r vi ved at reflektere over hvilke didaktiske komponenter, der har v ret virksomme i et nyligt afholdt, tv rfagligt kursus: KOrtl gning af VIdenskabelige KOntroverser (KOVIKO). Vi identificerer tre vigtige komponenter som afg rende for de opn ede l ringsm ssige resultater: Socialisering til et nyt fagligt f llesskab; internettet som omdrejningspunkt og opl ring til tv rfaglige l ringsindsatser. I konklusionen fremh ver vi det potentiale, som ligger i brug af digitale metoder og platforme som et fagligt integrerende element i "undervisningsbaseret forskning". With an increasing focus on interdisciplinarity and digitalization in teaching at the University of Copenhagen, we use this article to examine some of the conditions under which interdisciplinarity and digitalization can lead to better learning outcomes as well as improved study environments for students. We do this by reflecting on which didactic components were effective in a recently held course on Mapping Scientific Controversies (KOVIKO). We identify three components as particularly important factors behind achieved learning outcomes and improvements in study environment: an active effort to socialize students into a new interdisciplinary community; the internet as the pivotal object of the course; and encouraging interdisciplinary learning. We conclude by highlighting the potential that digital methods, as integrated elements of “teaching-based research”, hold.
En studie om hvilken kompetanse norske jordm dre mener er viktig ved f deavdelinger og kvinneklinikker
Anne Brunstad
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning , 2010,
Abstract: Jordmors arbeid har endret seg i takt med sentralisering, spesialisering og risikotenkningen. F dselsomsorgen er i Norge inndelt i 3 kompetanseniv er. Hensikt med studien var beskrive hvilken kompetanse jordm dre mente er viktig i f desituasjoner, n r de arbeidet p kvinneklinikker eller f deavdelinger. Data ble samlet ved telefon intervju med 11 jordm dre, som arbeider p 4 ulike sykehus. Analyse av intervjuene skjedde ved bruk av kvalitativ innholds analyse. Resultatet viste at jordm drene vektla tre tema omr der som viktig kompetanse ved f dsler; f kvinnen til f de, gi rett hjelp til rett tid, ta ansvar for egen fagutvikling. Jordm drene i studien omtaler normal f dsel synonymt med spontan vaginal f dsel. De mente at mest mulig ro for kvinnen var viktig og tekniske hjelpemidler m tte en beherske og bruke med skj nn.
Om behovet att skilja mellan empiriska och begreppligt konstitutiva fr gor
Birgit Schaffar
Studier i P?dagogisk Filosofi , 2012,
Abstract: This article clarifies the fundamental difference between empirical and conceptual questions in education. In the ongoing debate about the role of philosophy of education, many authors either unreflectively assume or actively demand that philosophy of education should try to adapt to (empircal) science. Through a discussion of the possibilities of a child to open up to educational processes (Herbart: Bildbarkeit) the article illustrates how philosophical reflection on education fundamentally differs in character from empirical approaches. It suggests that one important task for philosophy of education is to clarify what questions can be answered empirically from those that are constitutive of our understanding of education. Wittgenstein’s later philosophy is used as a central starting point in this article.
Tema 1: Spil i undervisningen
Steffen L?fvall,Michael Pedersen
L?ring og Medier , 2012,
Abstract: Kan spil bruges i undervisningen som andet end et underholdende pusterum for studerende og underviser i et ellers intenst l ringsforl b? Kan brugen af spil v re en seri s l ringsaktivitet p linie med andre anerkendte l ringsaktiviteter? Kan de strategiske, kreative og sociale elementer, der ofte er inkorporeret i et moderne spil udnyttes til at g re l reprocesser bedre, mere varierede, engagerende?
Page 1 /13
Display every page Item


Home
Copyright © 2008-2017 Open Access Library. All rights reserved.