oalib
Search Results: 1 - 10 of 34 matches for " "
All listed articles are free for downloading (OA Articles)
Page 1 /34
Display every page Item
Blodtrykk m lt med kvikks lvmanometer og med Dinamap under feltforhold – en sammenligning  [cached]
Per G. Lund-Larsen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: SAMMENDRAG Blodtrykksm ling med kvikks lvmanometer etter standardiserte prosedyrer, har lenge v rt en epidemiologisk referansemetode. Dinamap er en automatisert blodtrykksm ler som m ler trykk og hjertefrekvens p grunnlag av oscillometri og moderne elektronikk. F r Statens helseunders kelser (SHUS) tok i bruk Dinamap p slutten av 80-tallet, ble blodtrykk m lt med kvikks lvmetoden (Erkameter) sammenlignet med blodtrykk m lt med Dinamap – i en screening situasjon. Vi fant at Dinamap var et velegnet screeningverkt y. Systolisk blodtrykk ble m lt omtrent likt med de to metodene, Dinamap viste seg m le diastolisk trykk noe lavere enn Erka. Forskjellen Erka–Dinamap avtok med kende m leniv . Lund-Larsen PG. Blood pressure measured with a sphygmomanometer and with Dinamap under field conditions – a comparison. Nor J Epidemiol 1997; 7 (2): 235-241. ENGLISH SUMMARY Blood pressure measurements with a sphygmomanometer in accordance with standardized methods, has been an epidemiological reference method for a long
TIGHT BINDING MOLECULA RDNAMICS SIMULATION FORH C_(60)COLLISION:APOSSIBILITY OF H@ C60
YT Fang,CL Luo,
Y.T.
,Fang,and,C.L.,Luo

金属学报(英文版) , 1999,
Abstract: Endohedralfullereneshaverecentlyattractedconsiderableinterest.Experimentally,ithasbeenconfirmedthatatleastmorethanonelanthanum,yttrium,andscandiumformscanbeencapsulatedinsideC82orC84infullereneformationprocessesusingarcdischargevaporizationofcompos…
Blodtrykk m lt ved hjerte/kar-unders kelse i Balsfjord, av lege p legekontoret, og av 40- ringer selv hjemme  [cached]
Hanne Thürmer,Per G. Lund-Larsen,Inger Stensvold,Jan Isak Mikalsen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: --
Kvinnehelse i Rogaland – kartlegging av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos 200 kvinner i to kommuner i Rogaland  [cached]
Anne Kristine Fevang,Berit Schei,Hilde Grimstad
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: SAMMENDRAG Form let med studien var kartlegge niv et og forekomsten av risikofaktorene totalkolesterol, triglyserid, glukose, kroppsmasseindeks, blodtrykk og r yking. Studien ble gjort i samarbeid med Statens helseunders kelser og var en utvidelse av 40- ringsunders kelsene i to sm ykommuner i Rogaland. Til unders kelsen m tte 200 kvinner i alderen 15 til 75 r. Konsentrasjonen av totalkolesterol, triglyserid og glukose, samt verdien av kroppsmasseindeks og blodtrykk steg med stigende alder. Det var en signifikant positiv assosiasjon mellom kroppsmasseindeks og triglyserid og mellom kroppsmasseindeks og blodtrykk. Over 50% av kvinnene rapporterte god helse. Forekomsten av r yking var lavere enn ellers i landet. Kvinner som r ykte eller som hadde enten totalkolesterol ≥ 5,7 mmol/l, triglyserid ≥ 2,3 mmol/l, glukose ≥ 11,1 mmol/l, kroppsmasseindeks ≥ 2,7 kg/cm2 eller blodtrykk ≥
La dépression postnatale...souffrir en silence
Marie Lacombe,Sonia Dubé,Francine de Montigny
L'Infirmière Clinicienne , 2009,
Abstract: La dépression postnatale est une condition de santé qui a des conséquences pour la mère. Outre les conséquences pour la mère, la dépression postnatale peut avoir des conséquences sur les relations familiales et sur les interactions mère-enfant ainsi que des effets à long terme sur le développement de l'enfant. Lors d’un atelier réflexif avec différents intervenants, des échanges ont eu lieu sur ce sujet et des recommandations ont été dégagées pour la pratique, la formation et la recherche.
Social and biological pathways in childhood and consequent adult mortality risk: A review of evidence and some research implications  [cached]
?yvind N?ss
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Artikkelen diskuterer den prinsipielle betydningen av sosiale og biologiske faktorer i barndommen for d delighetsrisikoen i voksen alder. Ulike modeller av livsl pet blir presentert; kritisk og sensitiv periode, akkumulering av risiko og til sist en forl psmodell. Disse modellene blir diskutert i lys av empiriske studier hvor sosiale og biologiske faktorer i barndommen er vist ha en assosiasjon med d delighet i voksen alder. En slik livsl psmodell har potensial til forklare ulikhet i helse p en biologisk og sosialt plausibel m te. Men den stiller ogs sp rsm l ved om rsaksfaktorer fra tidligere i livet kan hevdes v re uavhengige f r vi kjenner hvordan de biologiske og sosiale kjedene av risiko henger sammen og har utviklet seg over tid. Det blir derfor hevdet av en del forskere at for forst kroniske sykdommers etiologi fullt ut m b de sosiale og biologiske rsakskjeder inng i modellen.
Medisinsk f dselsregister som utgangspunkt for livsl psstudier
Petter Kristensen
Norsk Epidemiologi , 2009,
Abstract: Grunnlaget for helse og funksjon i voksen alder legges gjennom hele livsl pet. Medisinsk f dselsregister (MFR) er det naturlige utgangspunktet for populasjonsbaserte livsl psstudier i Norge. I denne oversikten gis eksempler p studier hvor MFR-data er koblet mot andre datakilder med oppf lging opp til ung voksen alder. Styrken til MFR ligger p flere omr der. For det f rste er det mulig etablere kohorter av alle som er f dt i Norge siden 1967. For det andre har MFR rikholdige data av nytte i livsl psstudier. For det tredje gir MFR mulighet for etablere s skenkohorter, noe som kan vise seg v re av stor verdi i denne typen studier. I prinsippet kan f dte i MFR f lges gjennom 40 r i dag (2007).
L’attachement parent(s)-enfant: un défi pour la pratique infirmière lors de la visite postnatale
Marie Lacombe,Linda Bell
L'Infirmière Clinicienne , 2006,
Abstract: La période postnatale est une période d’ajustement social et affectif pour toute la famille. La visite postnatale effectuée très t t après le retour à la maison devient donc un moyen privilégié pour l’infirmière afin d’observer l’établissement du lien d’attachement entre les parents et l’enfant. D’une part, le processus d’attachement implique une relation entre deux partenaires soit le parent et son enfant. D’autre part, l’attachement est un lien qui se développe progressivement au fil du temps. Il va de soi que le parent autant que l’enfant contribuent au déploiement de cette relation. Un des pièges pour l’intervenant est de croire que l’amour que portent les parents à leur enfant est un signe de l’établissement d’un lien d’attachement positif pour leur enfant. D’ailleurs, les enfants vivant des problèmes d’attachement au cours de leur première année de vie seraient plus vulnérables aux plans physique et émotif et plus susceptibles de présenter des retards de développement. Or, l’infirmière doit porter attention lors de la visite postnatale aux comportements et aux affects de l’enfant tout en considérant que l’évaluation des interactions reflète le comportement des deux membres de la dyade. Bref, une meilleure compréhension du lien d’attachement permet à l’infirmière lors du suivi postnatal de se sentir plus à l’aise et habile pour recueillir les informations nécessaires dans le but de promouvoir les interventions de soutien à l’établissement de cette relation et d’orienter judicieusement ses interventions.
INVESTIGATIONS OF TERATOGENIC EFFECTS INDUCED BY COPPER UPON EARLY POSTIMPLANTATIONAL MOUSE EMBRYOS
I. Checiu,Maria Checiu,Delia Checiu,I. Capalnasan
Annals of West University of Timi?oara : Series of Biology , 2003,
Abstract: Previous investigations performed on preimplantational mouse embryos showed that copper ”in excess” administered to pregnant mouse females in the first 4 days of gestational period, followed by recovery of embryos at 12 hours after last administration has no teratogenic effect. In these experiments, the embryos were examined before implantation, meaning that the evaluation was made at a short time after the last administration of CuCl2.(12 hours). It is possible that by indirect offert (via mother) the appearance of developmental abnormalities asks for a longer time period. For this reason we considered that new investigationes regarding the teratogenic potential of copper upon early postimplantational period (day 9 of gestation), are period with a high sensitivity to the teratogenic action of exogenous factors. In our experimental model the control of teratogenic effect of copper is possible to be made during the entire prenatale developmental period, at different time intervals.
La sexopérinatalité : où en sommes-nous?
Viola Polomeno,Diane Dubeau
L'Infirmière Clinicienne , 2009,
Abstract: La sexopérinatalité est un nouveau domaine en soins périnataux qui porte sur l’intimité du couple en période postnatale. Le haut taux de séparation et de divorce après la naissance d’un enfant interpelle les professionnels de la santé à s’intéresser au vécu du couple au plan de la sexualité, de l’intimité. Les participants à un atelier réflexif sur ce thème s’entendent pour dire que les rencontres prénatales sont un moment clé pour aborder ces questions. Tous les intervenants, qu’ils soient médecins, sages-femmes ou infirmières devraient détenir une expertise pour parler de sexualité avec le couple. La formation et une approche interdisciplinaire pourraient soutenir le développement de ce domaine d’expertise.
Page 1 /34
Display every page Item


Home
Copyright © 2008-2017 Open Access Library. All rights reserved.